Ferie del 7

Etter Kolvereid gikk turen videre til nordover langs kystriksveien. Første stopp var da Torghatten. Et nesten obligatorisk stopp på veien nordover;) Fra veien så Torghatten lite imponerende ut, men da vi kom opp var det noe helt annet!! Hullet i Torghatten er STORT og veldig morro...

Bildet under er fra den ene enden av hullet er 166 meter langt, 75 meter høyt og 28 meter bredt på det meste.

Enda et bilde, dette er tatt fra midten.

Da vi var det var været litt skyete så tåken kom drivende gjennom hullet. Som bildet under viser kunne vi ikke se ordentlig gjennom hullet en stund. Da tåken kom var det også noen andre turister på andre siden av hullet (som vi ikke kunne se). De drev å sang, så stemningen ble skikkelig trolsk. En veldig artig opplevelse;)

Her vi venter vi på en av de mange fergene - på Forvik. Her er også et 200 år gammel kaffebrenneri som vi selvsagt måtte innom siden vi fikk litt ventetid. Dessuten fikk vi også kjøpt karsk-kaffe her; for den modne kvinne og nervøse mann....

Dagens overnatting ble på Sandnessjøen camping. Der hadde vi utsikt til de syv søstre mot øst, og morgendagens mål Dønnamannen i vest. En nydelig liten campingplass.

Bildet viser utsikten fra teltet vårt. Vi hadde teltet på en liten plass i utkanten av campingen hvor vi var helt alene:)

Nok et bilde av utsikten.



Bjørn skulle denne dagen fikse middag til oss - vi hadde ikke noe reserve, men hva gjør vel det når det blir sei på 3 kastet...

 Under skyene på bildet under er toppen vi skulle bestige dagen etterpå, nemlig Dønnamannen!! Værmeldingen var fin, så da var det bare å gjøre seg klar til topptur!



Jeg hadde på forhånd lest at toppen var noe luftig på slutten og veldig bratt. Så jeg var ikke sikker på om vi kom til å komme opp på toppen, tross at toppen "bare" er 858 moh. Turen ble som lovet meget bratt. Solen stekte, og der var vel kanskje minst 20 grader i skyggen, og lite vind. Så svette og gode tuslet vi oppover sammen med hundene. Cirka halvveis opp på toppen begynner det virkelig å bli bratt. En del løse steiner gjorde det vanskelig å gå her, men opp skulle vi da vi hadde kommet så langt. Lille Happy ble litt varm og litt skeptisk til å gå videre etterhvert, så hun fikk sitte på armen min kanskje en 100 høydemeter. Etter dette begynte det å bli så bratt at det ikke var mulig å gå uten å ha begge hender fri til å holde seg fast. De siste høydemeterne før toppen er det hengt ut tau, var ikke mulig å gå opp det uten... Pyton tok sats, og for oppover til mammas store skrekk, så da var det vel bare å få med seg sheltiene opp og.. Med litt hjelp i form av oppmuntring og et og annet puff i rumpen der de ikke fikk fotfeste gikk de opp mer eller mindre selv. Utrolig imponerende!!!!!

Vel oppe var de sliten og fornøyd

Her er vi alle sammen på toppen som ikke var større enn kanskje 2 x 2 meter. Utsikten var vel verdt hele turen opp. Nydelig!

Pyton nyter utsikten mot De Syv Søstre



Turen ned fra fjellet var nesten skumlere enn opp, syntes iallefall jeg. Lucky og Happy ble bunnet til hver av oss, og Pyton holdt jeg i hånden. Vi måtte gå en og en med god avstand siden det var fare for å rive løs nokså store steiner. Hundene klarte seg bedre enn forventet, var nok bare mamma som bekymret seg mer enn nødvendig som vanlig. Vel nedenfor de bratteste partiene var det på tide å puste ut og nyte resten av turen ned, er MEGET stolt over hundene som gikk både opp og ned. Dette er den definitivt morsomte toppturen jeg har vært på!

Nede igjen ble det litt leting etter et overnattingssted - visste seg å ikke være det letteste å finne på en liten øy.. På veien kjørte vi forbi et sted som heter Bjørn...

Til slutt fant vi et koselig lite sted som het Brygga. Vi overnattet i et naust der. På kvelden prøvde Bjørn igjen fiskelykken. Noe fikk han riktignok fatt på - men hvor vellykket fisketuren var kan vel diskuteres. Det var iallefall min første nærkontakt med en måke, og den var temmelig godt innsurret også... men vi fikk den til slutt løs uten å bli bitt, og den fløy sin vei - forhåpentlig vis uten varige mèn..

Vilde med en steinfallos..

Planen var opprinnelig å dra fra Dønna, innom Svartisen og videre til Bodø på en dag. Dette viste seg tidlig å bli et problem da vi rakk fergen Levang - Nesna, men ikke kom med. Dermed var det en og en halv times ventetid. Været var nydelig, og vi satte oss ved vannkanten og slikket litt sol sammen med hundene. Så ventetiden gikk fint, dog vi fikk enda en dag utsettelse før ankomst Bodø.

Bjørn og Pyton på fergeleiet.

Fin sommertemp;)

Fergebillettene...og enda er vi ikke ferdig med Fv.17 og alle fergene.........

Alt i alt ble denne dagen venting på ferge dagen... så langt har vi hatt flaks og lite til ingen ventetid, men i dag snudde det totalt...dermed fikk vi en ekstra overnatting på Furøy.