fredag 15. juli 2011

Ferie del 6

Etter Ålesund satte vi kusen mot Kristiansund. Første stopp på veien denne dagen ble Dynjafossen. I henhold til Visitnorway.no skulle attraksjonen være godt merket fra veien, og ikke noe problem å finne... Grunnen til at nettopp Dynjafossen ble valgt ut blandt alle norges fosser er muligheten til å gå bak fossen...

Etter først å ha kjørt forbi fossen, lette Bjørn etter plasseringen på Google Maps.. der fant vi den, så da var det bare å snu. Følgte først en liten skogsvei innover med veibom - litt smånervøse for at vi muligens ble innesperret, men pytt sann. Skulle vi til fossen skulle vi til fossen. Eventuellt problemer fikk vente til etterpå... Men som vi snart fant ut var veien sperret med noen store steiner, men det skulle gå en annen vei innover også. Så da var det bare å snu. Heldigvis var vi ikke innesperret, og den neste veien vi prøvde var det iallefall ikke bom. Etter 4-5 km kjøring på en dårlig grusvei uten noen form for møteplass eller mulighet for å passere bil (om vi hadde møtt en) fant vi skiltet på bildet under;

Et hjemmesnekret skilt med blyantskrift.. veldig godt merket ja....... hmm... Litt små skeptisk, men vi fant en plass å sette bilen (og snu den), så når vi først hadde kommet så langt skulle vi iallefall til fossen. Og bare så det er sagt; når visitnorway.no skriver tilrettelagt for å gå bak fossen mener de en umerket, dårlig "sti" over en myr, og liten sti ned til vannet. Derfra var det å "klatre" bort bak fossen. Men opplevelsen var veldig bra!! Masse masse vann i fossen, og bak fossen kom vi oss også!! Kjempeartig. Og for en lyd bak fossen!! Kan ikke beskrives, men det var faktisk verdt besøket!!!
Ikke den største fossen vi kunne besøkt, men den var likevel fin og utrolig artig.


Bjørn på tur inn bak fossen;)

Herfra kjørte vi videre til folketomme Molde...var Molde kamp og dermed klarert for folk i sentrum. Litt kjedelig by på grunn av dette, men vi fikk tuslet litt rundt og spiste middag her. Videre fra Molde funlgte kysten og Atlanterhavsveien.

Atlanterhavsveien er bare et lite veistykke av Rv 64. Den er 8274 meter lang og inneholder 8 broer, deriblant Storseisundet bro som kanskje er den mest kjente. Bilde under viser broen i bakgrunnen.

Atlanterhavsveien ble kåret til århundrets byggverk i Norge 1905 - 2005. Kanskje jeg hadde litt for høye forventninger på grunn av dette...ble ikke skuffet, der er fint, men der er ikke sååå spesielt som man kanskje skulle tro. Det som kanskje er mer imponerende er dette strekket ytterst i havet, over holmer og småøyer i utgangspunktet skulle være jernbanestrekning. I 1935 gikk de bort fra disse planene, og veiplanleggingen begynte ikke før på 70-tallet. Selve veien ble åpnet i 89.

Atlanterhavstunnellen fikk vi også gleden av å kjøre gjennom - de har fergepriser!! Når vi begynte å nærme oss Kristiansund var det blitt kveld, så overnattingen ble her. Dagen etter skulle være en kjøreetappe. Vi startet dagen med litt tusling i byen før vi satte kursen nordover.

Fulgte E6 gjennom Trondheim og et stykke forbi før vi tok over på Rv 17 - kystriksveien. Dette siden fergerutene ikke passet helt med tiden vår... Masse sauer i veien i Nord-trøndelag..


Vi kom ikke fult så langt som vi hadde tenkt oss denne dagen heller, men det er vi i ettertid veldig glad for. Kolvereid familiecamping var kanskje ikke vårt førstevalg, men det var det vi endte opp. Og dette var utrolig fin campingplass. Nyåpnet ifjor, og dermed veldig liten og rolig. Campingen hadde for tiden besøk av en liten katt, som jeg selvsagt ble venner med med engang. Pus (som jeg døpte den) var med å sette opp teltet og var med oss hele kvelden, til tross for 3 hunder... Morningen etter var den der også...

Det som gjorde campingen så bra var at vi fikk vår egen gapahuk ved teltet. Eieren kom ned med et bålfat og en sekk med bål, dermed var stemningen satt. Knotten holdt seg vekke siden vi hadde bål. Så da var det bare å fyre opp grill, helle vin i glasset og kose seg til langt på natt. Ikke hadde noe må reise innen tid heller, så var en super plass!

Pyton koser seg ved gapahuken


Dagen etter tuslet vi litt i Kolvereid som er Norges minste by med sine 1552 (+ 2 besøkene og 3 hunder) innbyggere.

0 kommentarer: