På vei til Loen, regnet strømmer fremdeles ned... 5-års flom var meldt, og det var vann overalt. Vann, oversvømmelser og ras. På veien til Loen vare vi innom Benedikte, så dermed var nok værste køen muligens ferdig før vi begynte å kjøre. Kjørte forbi 2 ras, og overalt var det vann som var langt over sine bredder!!!!
Happy styrer bilen;)
Vi skjønte selvsagt at grunnet STORE nedbørsmengder kunne vi ikke telte, så dermed ble det hytte på oss. Eneste var at vi var litt sent ute ned bestilling (det gjorde vi nemlig på veien dit) og det var kun en ledig. Hytten lå like ved Loenvannet, som selvsagt var godt oversvømt... Bilen stod omtrent på nivå med vannet, og vi var klare for en rask evakuering dersom det skulle bli nødvendig om natten. Heldigvis trengte vi ikke det, men hadde vannet steget 10 cm til i løpet av natten ville hjulene stått i vann... Vi bestemte oss dermed for å bytte campingplass til en som lå litt høyere oppe...
Oversvømmelse ved campingplass nummer 1
Dagen etter ankomst Loen var den opprinnelige planen å gå på topptur til Skåla, 1848 moh - Norges høyeste fjell med "foten" i vannet. Man startet bare noen få moh, og går hele veien opp. Men været satte sine begrensninger, sammen med en dårlige mage - mest sannsynlig matforgitning på fergen Gloppen over Sognefjorden....
Været dagen vi skulle vært på topptur...
...men sta som jeg alltid er jeg alltid er bestemte jeg for å prøve, så vi startet på turen... Det gikk fryktelig sakte, var fryktelig tungt..hadde ingen krefter som i og for seg er ganske naturlig når ingenting forblir i magen...
Bjørn og jeg ved starten av turen...
Dagens høydepunkt for meg ble vel i bunn og grunn Tjugenfossen. Den var kanskje ekstra imponerende da vi var der grunnet de store vannmassene generelt. Bilde under er tatt relativt langt fra fossen, og det var som å stå i en dusj, desverre har vi ikke bilde av fossen grunnet de store vannmassene som kom... Men var bare utrolig fint og fasinerende!!!!!! Da vi var kommet forbi fossen og skulle jeg gå tilbake for å bli tatt bilde av i "vannet" - Lille Happy, som ikke liker vann, kommer løpende bort til meg for å være med. Tror nok kanskje hun var mer redd for mamma enn hun hadde lyst å være med på bilde.....
Etter 425 meter hadde nok jeg fått mer enn nok... Skjønte vel etterhvert at jeg måtte innse at jeg ikke kom til å klare turen til toppen denne gangen heller....ARG!! Bildet under er tatt på broen til Tjugen sætra, sheltiene ble bært over siden vannet hadde ganske god strøm nedover og gikk langt over sine bredder. Lucky, som ble stadig tøffene på turen klarte faktisk turen over elven tilbake selv;)
Utsikt fra sætra da vi kom, langt der nede ligger Loen.
Noen minutter senere var dette utsikten i samme retning...
...så da skjønte vi at dersom ikke magen hadde stoppet oss ville nok været gjort det... Tåken kom og gikk, og til tider var sikten dårlig...
Likevel hadde vi en koslig tur, her er det tid for lunch før vi skal nedover igjen.
Ikke alle hundene var like happy over å være på fjelltur i øsende regn....
Pyton derimot liker regnet...
Den vakreste gutten i verden sammen med de 2 vakreste sheltiene;) Vi koste oss på tur tross både været og dårlig mage. Skallklærne ble endelig testet ordentlig, og de holdt - så det var bra!!
Vel nede igjen var det tørking av hunder før vi kunne lage en bedre middag og gjøre om på planene for neste dag. Værmeldingen var nemlig regn over det meste av vestlandet, så sjø og bading var plutselig lite aktuelt...
Loen er et lite sted lengst innerst i en fjord på vestlandet...så de henger nok litt etter ja... Men 2009 - vi er i 2011 nå... kanskje litt vel sent ute?!?
Dagen etter startet vi i Loen med et besøk av Briksdalsbreen. På veien måtte vi selvsagt stoppe å avbilde vår lille skjønnhet foran Moods Of Norway - det vil si på traktoren selvsagt...
På veien til Briksdalen kjørte vi forbi litt oversvømmelse...
...og sommerferie er sommerferie, så måtte iallefall vasse (om enn kun for å få bilde - kaldt kaldt kaldt!!). Jeg står enda på asfalt på en møteplass/rasteplass på dette bilde...
Her har vi begynt på den omlag 3 km lange veien opp til breen, en fin liten luftetur for mennesker og hunder. Turen både opp og ned brukte vi meget lang tid på , og alle hundene (dels med oss) ble avbildet gang på gang av turister... beautiful...lovely...pretty... Jeg ble selvsagt kjempestolt:P
Pyton med breen i bakgrunnen. Briksdalsbreen har forøvrig krympet eller trukket seg tilbake utrolig mye siden jeg var der sist. Nå er det riktig nok en del år siden - kanskje mer enn ti år siden, men det var påfallende likevel. Da jeg var der sist gang var det mulig å gå helt bort til breen, og den var på en måte der stien sluttet.
I dag er det langt fra sti til bre - sikkert godt over 1 km, uten at jeg er så flink å bedømme slike avstander. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt meg bort dit likevel, men de planene ble fort vekke da breen kalvet like etter vi kom opp. Og den kalvet igjen før vi hadde vært der ti minutter. Så Briksdalsbreen var definitivt best på god avstand denne gangen!!!
Bildet under er av Happy i en liten jettegryte langs stien.
Nesten fremme ved breen, eller iallefall der den var sist gang - ble bare så utrolig overrasket over hvor langt den hadde trukket seg tilbake...
Sist jeg var der kan jeg ikke engang huske at det var noe særlig med vann foran breen, men det er vel kanskje fordi vannet stort sett var dekket av is da jeg var der.. Pyton fant seg iallefall til rette, og synes isklumpene var super moro å fange og spise på. Så tøffen badet i vannet, dog luft temperaturen ikke tilsa bading akkurat...
Lunch ble det også ved brevannet - i trygg avstand fra breen...
Så var det tilbake i bilen og begynne turen mot Selje og neste mål; Vestkapp.
Dette er Oldenvannet hvor Olden blir tappet fra (eller iallefall rundt her et sted)... Oversvømmelse også her. Dette stakkers huset har vann langt oppover kjellerdøren, og hele plenen står under vann...
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar